Her om dagen kunne jeg endelig sette kryss i taket. Mammamagen skal dø og i den sammenheng har jeg endelig fått ut fingeren å meldt meg inn på treningsstudio. Jeg har alltid beundret dem som har medlemskap på disse exotiske svetteklubber. Spesielt forlokkende var det å kunne ha en sunn unnskyldning til å ikke sitte å stirre på hverandre. Sorry, kan ikke ta en øl på på EverGreen, skal trene. Ny muskelgruppe denne gangen da, skal stramme opp litt… Det var ingen som giddet å sjekke om disse aktive individene faktisk snakket sant. For en øldrikker(som aldri har svettet frivillig) var trening like forvirrende som hvorfor noen ville gå med en pin der det ”Jesus elsker meg”. Derfor var det ingen ide å begynne å diskutere.

Vel, for å ikke rote meg helt bort i en ukjent vitenskap, var første steg å velge hvilket studio jeg skulle gi mine penger til. Skulle jeg velge et bimbo-studio, sjekke-studio, svette-studio(her tenker jeg lukt) eller steroider-studio? Siden jeg må ha en mulighet til å avlere barnet til noen mens jeg trener falt de to siste bort…ja egentlig det andrevalget også. Så Nora valgte for mamman sin. Jeg er drit utålmodig, så å sette opp mitt eget treningsprogram og fullføre det er utenkelig. Jeg må kunne møte opp på en time og i 55 minutter skal noen andre fortelle meg hva jeg skal bruke kroppen min til. Så som nyutnevnt bimbo har jeg nå en fullstappet timeplan i skuffen, som inkluderer mye hopping og spretting med overentusiastiske instruktører.

Men herregud folkens, jeg er jo livsfarlig! Jeg kastet meg uti det og ble med en venninne kl 7 om morgenen for å hoppe, jogge og dø på et balansebrett. Etter 15 minutter begynte jeg å se desperat på klokken. Alle visste at jeg var ny, det hadde den smilende instruktøren påpekt i begynnelsen av timen. Armer og ben skulle slenges over hodet og bak på ryggen. Når jeg endelig hadde lært meg et nytt steg, så endret smileyface taktikk og alle hoppet andre vei. Det eneste gjenkjennelige var musikken og etter en halvtime tok jeg meg selv i å stå og danse på brettet i stedet for å jogge som de andre. Endelig stoppet helvete og alle begynte å røre seg som normale mennesker. Da var det styrke folkens! What!!! Jeg klarte ikke en gang to minutter og snek meg ut av timen. Krampen satt enda i baken da venninnen min kom smilende ut. Jeg gikk bort til smiley for å unnskylde min frekkhet og innrømme nederlaget. Hun derimot syntes det var utrolig at jeg hadde holdt ut så lenge med tanke på at jeg hadde meldt meg opp på den tøffeste timen de hadde. Jaha, det visste ikke jeg! Da kom vel alt annet til å være pissofkaik etter dette. Hvis jeg i det hele tatt overlever dette! Samme kveld lå jeg og kaldsvettet under dynen. Et tog har voldtatt min kropp. Jeg har til og med vondt i fingrene, I FINGRENE!

Hvem er det jeg skal imponere. Jeg er ikke tykk, hvorfor vil jeg da endre min livsstil og leve med kroniske smerter? Sikkert fordi jeg trenger endorfinene, jeg trenger rusen. Jeg har ikke tid til å drikke og ingen penger til dop. Tull! Det er fordi at magen henger. Man skal få mindre mage for hver dag etter en fødsel, min blir større. Jeg ser ut som en bleik negerunge naken. Gubben kaller det for deigen og jesusmoses den er full av gjær!

Så folkens; i går var mine magemål 74cm på det tynneste og 86cm på det tykkeste. Rompen var 91cm rundt noe som beviser at jeg ser ut som en fyldig sylinder, ingen kvinnelige former overhodet. Jeg vil ha 10cm av magen som hoftene kan adoptere. Huff, hele greia er så deprimerende at jeg må legge med et bilde av noen jeg liker, som dessuten har verdens søteste mage og rompe.