Dette må sies til slekt og venner. Det som før het ferie, er ikke lenger det som kan betegnes som ferie. Hver gang vi skal besøke de vi er glad i, og det er mange som er samlet på samme plass, er det mye forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Man trenger nesten en "ferie" etter ferien. Jeg prøver virkelig å bruke denne dagen på å pakke alt som tenkes kan. All vår bagasje SKAL denne gangen få plass i en stor bag. Jeg skal samtidig rote rent leiligheten til avreise. Hva er det man gjør når man blir overstresset. Alt annet! Til hver eksamen vasker jeg og sorterer i kjøkkenskapene. I dag, når alt var klart til startskuddet, dro jeg heller med meg dyret ut i bakgården for å leke borte bø. Pakkingen fikk vente. Dette resulterte i at jeg måtte sette på enda en ny klesvask, men det var verdt det. Får se hva annet jeg finner på. Må vente litt for det lille trollet mitt har sovnet på en sofapute på stuegulvet. Hun ligger der som en snorkende prinsesse, blant klær og leker.

Vil ønske alle en god påske. Selv om jeg stresser, så gleder jeg meg til å få se alle igjen. Det er jo en grunn til at vi tar turen hvert år, flere ganger!

Tenkte litt på det jeg skrev i går. Må jo legge ut noen bilder for å vise til hva jeg nyter. Dere får se de på PC, jeg har lagret dem i hodet. Minnene er de som gjør oss til dem vi er, så her har du litt av meg.     

I dag var det påskefrokost med alle foreldre i barnehagen. Det å dra seg unaturlig opp om morgenen for å trampe til et sirkus av småbarn, gjorde at både jeg og min kjære ikke var spesielt sosiale. Men vi satt med hver sin kaffe, ved et minimenneskebord og smilte til alle rundt oss. Det var så godt å få se hvordan datteren vår virkelig hadde det med de ansatte og de andre barna på avdelingen. Hun satt salig i armkroken til den muslimske bestemora og gomlet ost med agurk. En etter en kom alle og ga henne en ”baby-klem” for så å løpe tilbake til leken. Dyret ville så ut på egenhånd og fant en traktor, som hun dasket gjentatte ganger inn i en bokhylle. Denne stunden veide opp for alle gangene jeg har forbannet meg over at luen atter en gang er borte når jeg kommer for å hente henne. Eller at alt hun har spist på en dag er gele og møffins, fordi noen har bursdag. Jeg vet hun blir elsket og tatt vare på.

Da jeg var gravid sa jeg til meg selv at det var et menneske som skulle komme ut, ikke en eiendel. (dah!) Men overgangen var allikevel vanskelig. Hun gikk fra å vokse inni meg til å skal vokse opp ved siden av meg. Jeg vet ikke automatisk hvem hun er, jeg må hver dag bli kjent med henne på nytt og forholde meg til hvem hun er, ikke hvem jeg tror eller vil at hun skal være. Hun er fantastisk og takk og lov er det ikke bare jeg som ser det.

Jeg og hun med krøllene har mange dype diskusjoner om barneoppdragelse, helst i lys av Anna Wahlgren og han derre jule Jesper. Det vi har kommet frem til, for vi liker å finne opp dyptallerkenen på nytt, er at:

1. Dulling er bortkastet og tullete, med mindre det er snakk om skader eller familieferier.
2. Legg barnet til faste tider og hold en oversikt over timeantall som de sover. De kan ikke klokken, så vi kan lure dem.
3. Gi barnet arbeidsoppgaver. Ja faktisk, de elsker å hjelpe til. De skal ikke bare være søte å se på, men være viktige for flokken.
4. Vær KONSEKVENT, og fortell med bestemt stemme hvorfor ting må være sånn. Og ros godt når de gjør ønsket handling. (Dette gjelder også for samboere).
5. Le og lek overdrevet mye. Humor og lek må læres på en god måte.
6. Når barnet ikke ser forskjell på sjokolade og bæsj, så kan vi like gjerne droppe begge deler;)
7. Få et personlig forhold til dine venners barn, slik at når alle møtes er man i en gjensidig vennegjeng.
8. Bla bla bla…

Men for å komme tilbake til den påskefrokosten. Jeg tok meg selv i å titte på min søvnige (halvt i koma) flotte svenske. Med et smil tenkte jeg tilbake til de tusen dager siden da vi satt småtrøtte sammen i en kurvstol, under en dyne, i en hage i Tromsø og tittet på midnattsolen. Da vi gledet oss over vår første tur i butikken for å kjøpe en felles middag. Da vi drømte om ferier, jordbær og resten av sommeren. Plutselig satt vi her, med hver sin pulverkaffe, i VÅR datters barnehage. For første gang. Offentlige foreldre. Vi, mamman og pappan til det minste dyret på gulvet.

Jeg vet jeg reflekterer mye rundt hva jeg opplever og erfarer her i min verden, men hvor mange ganger tar jeg et steg tilbake kun for å nyte? For å fryse et mentalt bilde, som jeg senere kan verne om som ett av mine fineste?

Det er en rar følelse å stille seg på en trapp i parken og rope ut sine meninger, når det har gått opp for meg at alle faktisk kan høre hva jeg roper.

På fredag var jeg ute med noen fra klassen, og for å sitere en annen som var tilstede, så var stemninga ”grusomt god”! Det er en fantastisk følelse å være omringet av mennesker som viser glede av den enkle grunn; kun å kunne samles med litt godt å drikke. Skal ikke fortelle i det brede om hvordan kvelden utspant seg, bildene til ”Pinky the Boss” sier sitt;) Jeg føler jeg har fått et bedre bilde av hvilken fin gjeng jeg har havnet sammen med, og jeg skulle ønske at neste gang er det flere som ville delta!

Nå når våren kommer, snøen drar og sola varmer på deg ett smil i ansiktet, har jeg lyst til å hylle dem som gjør meg til meg. Mine signifikante andre for å si det vakkert. De to jeg kommer hjem til hver eneste dag;)

Før man har fått barn selv kan man umulig tenke seg til den overveldende gleden av at ditt barn elsker fiskepudding. Det glitrer i øynene hennes når hun spiser det og hun klapper hver gang hun har svelget. JEG har stekt den fiskepuddingen, JEG skar den opp, JEG kjøpte den og JEG har laget henne! Hun er det mest fantastiske mennesket jeg noen gang har blitt kjent med. Noen ganger føler jeg at hun lærer meg om det å være et godt individ, ikke omvendt. Klokskapen og gleden i øynene hennes smitter. Når hun ler viser hun alle tennene og hun vil helst spise yoghurten selv, mens hun sitter midt på stuebordet;)

Jeg trodde at de første årene med henne kom til å bli søte, men utrolig kjedelig. Alt hun kom til å vise meg, var jo det samme som jeg hadde lært henne 5 min. tidligere. Ingen ny informasjon, bare det samme om igjen og om igjen. Jeg har tatt feil mange ganger før, tok sannelig feil igjen. Jeg ler meg i hjel av ungen! En dag vi lå i senga og leste eventyr fikk jeg det plutselig for meg å blåse henne i ansiktet. Hun spratt opp med hendene i været, bråsnudde og hoppet rett inn i veggen. Jeg måtte jo le. Hun lå der forvirret bak puta og skjønte helt tydelig ikke hva som hadde skjedd. Men da hun så mitt lattermilde ansikt ble dyret forbannet. Hun krøp bestemt bort til meg, holdt meg i øret og skalla meg rett i ansiktet. Fornøyd la hun seg ned og fortsatte å bla i boken.

Heromdagen ga jeg henne en sånn liten juice-pakke med sugerør. Hun satte seg med føttene rett ut midt i gangen og skulte på meg, mens hun lagde sugelyder. Jeg hadde egentlig ryggen til, siden oppvasken hadde erklært krig med kjøkkenbenken, og jeg måtte reagere. Plutselig var jenta borte! Hun har lært seg å klarte, så jeg løpte rundt og lette etter henne, livredd for at hun skulle ta et svalestup fra en eller annen vinduskarm. Dritforvirret hørte jeg stønning fra badet. Juice-pakken var blitt tom, så jenta skulle kildesortere. Hele pakken var most til det ugjenkjennelige og dyret stod og presset den ned i bleiebøtta. Hun er 1 år, har enda ikke lært å gå, spiser med hele kroppen, men vet forskjell på bleiebøtta og toalettet. Hvor får hun det fra?! Hun ble helt klart født med glimt i øyet;)

Den andre i livet mitt som trenger ros er min bedre halvdel. I dag ligger han syk på soverommet. Jeg har vært snill og satt fram tørkepapir, te og cola. Alle vet hvordan menn er når de er syke. Min er heldigvis ganske stille og søt. Tror snikene i hodet hans ikke er av de mest voldsomme. Mens mine drikker og har værste festen, når jeg er forkjøla, så tar hans en liten rosa bong og sovner inn i to dager. (hint: dette er en tullesetning, tas ikke alvorlig. Sniker? –se tidligere innlegg). Har forresten oppdaget hvor alle snikene blir født og oppfostret. I BARNEHAGEN! Så er du redd for snikene, hold deg unna disse offentlige institusjonene.

Vil påpeke at min kjæreste er vakrest i verden, lukter best, har penest rumpe, sier de peneste tingene om meg og er sterkere enn din! ;) Gleder meg syyyykt til påsken, med grill, sprell og pølser. Hele familien drar til gamlelandet (helgeland) for å hylle gudene, dele ut påske-egg og bli en gjenstand for sladder. Må jo sammenligne barna litt også, lenge siden sist nå. Er fullt klar over at ”den andre” går, men vi har begynt med hårstrikk, så det så!

#tar en liten indianerdans#

Hvis du nå har valgt å lese dette innlegget for å kunne påpeke feil, eller å ha noe å ta meg på, så sier jeg skam deg. Verden er ikke bedre enn hva du selv gjør den til. Du får ikke påske-egg;)