Sverige

For oss nordlendinger var svenskegrensen aldri langt unna på somrene. Hvem husker ikke håpløse hytteturer, med overfylt bil og billig sommerøl til mamma og pappa? Hvert år besøkte vi vår kjære nabo, med både dyreparker, sommarland og utallige badestrender. Mat og multe fantes 2,5 time hjemmefra, men luksusen lå i sør-sverige. Kom vi dit koste vi oss automatisk! For meg er dette glade minner, med mamma som steker små kjøttbollar på en gammel hybelkomfyr og pappa som klør seg i hodet over hvor han skal balansere de nye handleposene i bilen. På late dager tittet vi på Pippi, Emil og farbror Melker. Programlederne hørtes så glade og koselige ut og alle som jobbet på ICA smilte som om de gikk på lykke-pillen. Det var nesten som om alle svensker hadde stått hele året og ventet på akkurat oss! Glade dager.

Det var utrolig gøy å bli sammen med en svenske. Jeg kniser enda når jeg våkner av at han ønsker med en god morgon gumman. Om vi en sjelden gang krangler greier jeg aldri å ta han alvorlig for jeg venter bare på at Herr Nilson skal dukke opp på skulderen hans og skrike til meg! Det er gøy. Jeg tror jeg elsker han litt mer fordi at han river seg i håret over den norske stat, ler litt når han får lønningen og kritiserer alle våre ferskvarer. Jeg er jo enig, men samtidig er det en grunn til at vi BOR HER. Uansett. Vi er forelsket. Vi gjorde noen greier. Vi fikk barn. Alle elsker henne og hun skal deles med både Nord-Norge og Sør-Sverige. Sommeren nå var et stressende mareritt, med timeplan og tidsfrister, men vi elsker begge stedene og avsluttet i Sverige, så for min del hadde jeg det utrolig fint med min lille familie. Vi fikk delt oss på midten til alles glede.

Sist jul var vi til meg, nå skulle vi til…Sverige. Jul i Sverige? Jul? Er det lov, går det ann? Selvfølgelig går det, men mine glade svensker i hodet har badedrakt ikke nisselue. Jeg må innrømme at jeg tenkte at jula kom til å forsvinne litt og at jeg måtte vente til neste år før jeg fikk stemning igjen. Jeg skulle gjøre det beste av det og kose meg med mann, barn og svigers.

Jeg tok så håpløst feil. Dette har vært en av de beste julene noen gang! Lillejulaften var alle menn og barn samlet i kjøkkenet for å bake verdens beste lussekatter. Safran har forresten en kilospris på 80.000kr –Vi brukte 1gram. Jeg og Tiger samlet julenisser for å lage et nisselandskap i peisen. Der stod et allerede voldtatt pepperkakehus med kreativ liming og non-stop(kjøpt både i Norge og Sverige;) JuleCDn til Odd og Sissel stod på full guffe og ingen skjønte et eneste ord av den vakre sangen. Gubben lagde julemat mens vi andre smakte på juleølet. På julaften var alle pyntet til sitt vakreste;) Oldeforeldre skulle komme, gaver ble pakket opp litt nå og da(ettersom folk kom og gikk) og det lekreste koldtbord begynte å ta form. Mitt oppi alt krøp min datter rundt med skrik og smil og storkoste seg. Maten var drit god, selv om ribben manglet svor og ingen hadde noen gang hørt om pinnekjøtt. Jeg rulla fra bordet;) Gavene var fantastiske og alle klemte på hverandre…perfekt!

Julen kom allikevel, men det var det svenske preget som trollbandt meg. Hjemme har vi klissete Tomtegløgg som må blandes til selv. Over grensen er dette gjort om til en spesialitet hinsides min fantasi. ”Ferdig Gløgg”(med vakre flasker og lapper) har en egen hylle på Systemet. Smak, farge og alkoholinnhold varierer fra hvor og når de er laget. Alt jeg trenger å gjøre er å varme det opp på 30 sekunder i en kaserolle. Livsfarlig- for du tror du ikke drikker deg full…humre humre. Nissene var litt mer svenske også. Lang og slank i rene omgivelser. Tiger sin stilige stue fikk mammas til å se ut som et indisk bryllupslokale(Liker begge akkurat like mye). Jeg er vant med at alt er rødt med innslag av mørkegrønt. Nå var alt hvitt og grått med innslag av rødt. Detaljene var viktigere enn helheten. Men det som forundret meg mest var ICA. Vekk med kjøttbollene og softisen. Det var som om alt i butikken var byttet ut med juleversjonen.  Julebrød, juleskinke, sild, pepperkaker, dadler og klementiner. Kanelboller med safran, lusseboller, rødkål. I pulverpose-hyllene var det 1-2-3 poser for julesennep og pepperkakedeig. Smågodtet så ut som nisser og reinsdyr og konfekteskene var XXL. Her hjemme er det de samme varene, man bare nøyer seg med å henge opp litt kuler og glitter i taket. Julepynt ville vært overflødig på ICA, alle emballasjer glittret som gull;)

2.juledag snødde alt av liv inne. Samme dag var det bestemt at vi skulle ut i den svenske skogen på julebesøk. Bilen satte seg fast allerede på parkeringsplassen og jeg begynte å tenke på Emil da han skulle redde livet til Alfred. Vi skulle ikke redde noen, bare spise et godt måltid, men det var ikke vanskelig å mane fram gleden han måtte ha følt da brøyteren kom. Etter ganske forsiktig kjøring kom vi fram til den idylliske gården mellom trærne. Vi ble servert villsvinspai og Nora fikk se kyrne i fjøset. Moooooo, skrek hun illtert, moooo! Alle mentale bilder er som brent inn i pannebarken min.

Siste dagen var hele familien ute å rullet i hagen til tiger. Samtlige lagde snømenn, eller hinkel pinkel, tomling øh og en ensom araber. Tiger tente en brasa og  min svigerbror rullet verdens største sneball. Jeg kan ikke huske sist vi gjorde noe sånt hjemme. Men jeg husker at alle var samlet på somrene i Sverige. Kanskje det er noe magisk over nabolandet. At de får fram det beste i alle og har spesialisert seg på hver årstid? Jeg har uansett hatt en fantastisk jul og håper jeg aldri har slike fordommer for noe igjen. Eller er det kanskje når man ikke forventer noe, men stiller seg tilgjengelig at de beste tingene forekommer? Jeg står i hvert fall smilende på startstreken i morgen og ønsker 2010 hjertelig velkommen!

Midt i kaoset i min svenske familiejul vendte jeg meg mot tiger og spurte om vi ikke ble litt for voldelige mot hverandre(Barna slo hverandre med matpapirruller på kjøkkenet, to voksne brødre sloss fremfor komfyren, en baby skrek etter puppen til sin mamma, og fire skrikende samtaler gikk på kryss og tvers over rommet). Hun vendte seg alvorlig mot meg og sa; nej, her er ingen våld, bara en hel massa kjærlek!

For å holde min kjäre mor oppdatert skal jeg gi noen höydepunkter fra vår förste jul på svensk jord. Bittelillejulaften ble startet halv 9, men dagens förste dose antibiotika. Gubben lå med buken oppe, og slik skulle han ligge i 2 dögn;) Jeg og svigermor valgte etter frokost og traske ut i friske luften for å stjele granbar. Vi var også på hemmelig utkikk etter et passende juletre! Svigermor gikk så inn i sin kriminelle rolle at hun trodde at samtlige andre forbipasserende var tankelesere. Vi fikk ikke lov å peke mot naturen når biler kjörte forbi og jeg tror sannelig hun plustret litt mot skyene. Jeg derimot latet som jeg var norsk juleturist som nöt landskapet og den friske luften, og at mitt juletre allerede stod pyntet hjemme, så jeg hadde ingenting å skjule(helt sant). Da eventyret var over börstet vi bukse og sokker for sne og kooooste oss med glögg fra ovnen.

Handleturen senere på dagen var verdt tusenlappene og middagen deretter var himmelsk. Jeg tror faktisk at ferskvarene i Sverige er billigere og bedre...kan det stemme? Öl er ihvertfall billigere enn brus;)

Nå er alle samlet foran TVn i den nyrenoverte stuen til svigertiger. Juletreet er satt opp og venter på oppmerksomhet fra oss i morgen. Stearinlysene blinker og smånissene på 3 år, 11 mnd og 3 mnd sloss om oppmerksomheten. Kjedelig ville jeg kanskje tenkt for noen år siden, men idag tenker jeg at jeg er hjemme hvor jeg hörer til. Nydelig jul;D

Hva gir jeg i arv?

Er det noe jeg har arvet fra mamma, så er det at det skal være vasket og pyntet til jul. Nissehitler kaller jeg henne i smug, men jeg har alltid beundret hennes evne til å skape julestemning av ingenting. Mine tidligste minner fra julaften er omtåket av grønnsåpelukt, strøkne, varme duker og store fargelys på et svært juletre i et mørkt rom. Fra alle kanter tittet utallige nisser ned på oss, vi som kom tassene i retning av hva som lå under treet. Dette er mammas spesialitet, hennes martyr-rolle, å ta på seg nissens ansvar til at denne jula blir alltid hakket bedre enn i fjor.

Jeg har vel ubevisst prøvd å gjenskape samme magien i min egen leilighet, selv om at vaskingen har skjedd litt hipp som happ og ingenting er hjemmebakt. Men dukene er strøkne og nissene mange(må helgardere meg i tilfelle hybelkaninene går til angrep). Adventstaken er selvlagd og juletreet møysommelig pyntet. –Jeg er litt kjerring jeg også, men skryter ikke av det på facebook fem ganger i døgnet.

Vel, det jeg skal fram til er at det er dette som jeg vil gi arv til min datter. Selv om vi bor i by og ikke i land så skal hennes jul også være magisk. Selv om sneen ikke ses så godt her og du må gå til botaniske for å trekke frisk vinterluft, så skal hun ha tro på julen. Jeg tror med hånden på hjertet at det var gleden i julen, samholdet, familien og gavene, som har gitt meg troen på at jeg er et godt menneske. Så mamma var ikke på bærtur i desemberJ

Så sitter jeg her som mamma selv, med juletre og stearinlys. Jeg vil ikke telle på fingrene om hvor mye penger vi har kastet etter julenissen i år, men det er jo tross alt Noras første. I morgen forlater vi magien for å feire jul hos svigertiger. Tiden er kommet for å lage egne tradisjoner, helst så harry som overhodet muligJ Tror ikke det er store forskjellen på fjøsnissen og tomtegubben, bare vi er samlet alle mann. Innbiller meg at det blir som å feire jul med BradyBønsj i stedet for gjengen til han i HjemmeAlene. Slekten min har litt problemer med det å smile for å være hyggelig. Svigertigers derimot oser av glede. Gleder meg uansett mest til maten- enda et bevis på at jeg har tippet over til de eldre. Prinskorv, juleøl, julmust o janson! Har sagt til samboeren at jeg vil se den svenske jula for hva den er verdt(eh, har smuglet inn julecdn til nordstoga og kyrkjebø- ingen skal komme drassende med carole her nei!). Gleder meg sykt mye!

Har du mistet julestemningen? Ikke gjør feilen med å tro at det er fordi at julen ikke er som den engangvar. Julestemningen når en var barn kom av at alt var nytt og spennende. Vår mindre utvidede hjernekapasitet konsentrerte seg over gavene og ingenting annet. De var store, harde og ikke minst spennende. Når du nå er blitt litt større;) må du utfordre deg selv mer med å gjøre noe NYTT og spennende. Hvis man krampaktig prøver å gjenskape ”gamle tradisjoner” blir man skuffet. Tradisjoner kommer av at man liker dem, ikke fordi man må gjenta dem. Tenk om du skulle fått de samme gavene år etter år, i samme innpakning! Finn det du kan glede deg til. Det er der stemningen ligger. Gi deg selv en større gave enn den som ligger under treet. Jeg gleder meg for å for første gang feire jul med min lille familie og finne stemningen i Sverige!

GOD JUL GODTFOLK!

Jeg har det siste døgnet brukt opp hele mitt følelsesregister. Alt innvendig er tynnslitt og jeg sitter og skjelver, mens jeg drikker eksotisk julmust. Med en viss risiko for å bli for personlig er jeg nødt til å skrive dette ut av hodet. Jeg har ikke tid til å tenke mer, det er bare 6 dsager til jul.

Igår kveld, etter et døgn med feber, var tempraturen i min datters stump(knis) 40,4 grader. Mitt barn er alltid glad og smilene, så den slappe, varme, men skrikende ungen jeg bar på, var ikke mitt barn! Til slutt fikk jeg panikk og kastet henne i en kjeldress for så å løpe til legevakten. Jeg liker å tro at jeg er ganske tøff, men da den halvlubne skrankedamen spurte om alt gikk bra, idet jeg kom inn, var det som å være tilbake i tredje klassen da man begynner å grine med en gang man får plaster. Stakkars mennesket trodde babyen i vognen var død og da jeg prøvde å si at hun bare hadde kraftig feber, hørtes jeg ut som en ulende sjøløve (bra jeg ikke er singel på jakt etter en attraktiv lege...).

Det var utrolig koselig på barneavdelingen og det var nok leker til både meg og barnet. Fikk heldigvis roet meg ned iløpet av den laaaange ventetiden, og da vi endelig fikk komme inn til legen var også min kjære samboer på plass. Redselen ble etterhvert erstattet med harme. Ingen prøver ble tatt og vi selv måtte spørre oss frem til hva det kunne være. Alt var mulig fikk vi beskjed om, men gidder ikke skjekke. Jeg skulle ikke bli avspist med kraftig influensa! Trodde de jeg var en idiot, som risikerte barnets helse med å løpe ut i minusgrader når hun hadde feber, bare for å få en klapp på skulderen. Jaja, så fikk vi tisseposer med oss hjem...barnet hadde urinveisinfeksjon gitt! Ikke nok med det; den prøven dustelegen kastet fordi hun ikke hostet, ble tatt idag...hun har halsbetennelse også. Nå må vi i 10 dager mate henne med en mixtur som dekker alt av betennelser og som lukter sånn drittjorbæræsj! Gleder meg ikke til den regningen!

Man skulle tro at universet syntes dette var nok for en stakkar, rett før jul, men nei. Min allerede hysteriske mor ringer for å fortelle at lillebroren min er savnet, i Trondheim. Ingen hadde sett han siden hans sistekveldpåbyenibartebyen! Ikke satt han på toget hjem heller, så der var de pengene kastet til grisen! Jeg kjenner panikken stige. Den gutten blir skogsfull, finner seg venner overalt og blir med på hva som helst. Eneste trøsten var at telefonen hans var på, så han kunne umulig ha druknet...Det å ha en lillebror, er som å være litt mammasøster. Du bryr deg ikke om sånne ting som om at han spiser eller sover nok. -Men som storesøster tar man på seg de mammaoppgavene som gjelder om han er lykkelig og har det bra. Fantasien min er min verste fiende, så verden så plutselig veldig mørk ut. Så atter en gang ringte jeg kjæresten for å si; buhubuhuuubuhu!

-Kompisen til brodern fant han på politistasjonen. Eller så han gjennom en skjerm der han satt på glattcelle. Ikke får vi vite hva idioten har gjort før han kommer ut om 2 timer. Min mor ropte over seg da kompisen sa det; jeg ser på han nå, på politistasjonen. Hun hadde slengt på røret og deklamert: hva kan jeg drepe meg med! Han glemte å nevne at han var i livet. Vi får se hvordan han nå kommer seg hjem til jul.

Jeg sitter som sagt her skjelven tilbakelent etter å ha måttet følt på hvor glad jeg virkelig er i favorittene mine. Heldigvis er alle puzlebiter fremdeles hele og jula er ikke avlyst. Skulle ønske jeg kunne slenge på noe filosofisk på slutten, men føler meg helt tom på kreativitet. Har levd hardt idag, ønsker meg en slumreknapp under juletreet.

Skal ihvertfall bytte ut julmusten med en pils. Det mener jeg at jeg har fortjent og tilogmed trenger;)

Jeg vil anta at samtlige som leser dette innlegget har facebook. Da vil dere kanskje også forstå hvorfor jeg river meg i håret nå i adventstida! Scroller man nedover siden med statusoppdateringer spretter det opp setninger som "nettopp ferdig med julepølsa!", "har brukt de siste to dagene på brødbaksten;)" eller "julekarameller er jo kjempeenkelt og godt;)". Det hysteriske smiletegnet bakom utsagnet betyr jo at de virkelig skryter av det! Hvor ble det av dem som ikke skulle forandre seg når de fikk mann og barn? De som fremdeles skulle være hippe og urbane og følge med i tiden? Tro meg tåpelige menneske at det finnes ikke noen som kan si; jeg kan spille gitar, danse hip-hop og bake verdens beste lussekatter! -næi! Det du egentlig sier er; før var jeg festens midtpunkt med klirrekassa og jeg kunne svinge meg til Rhiannas siste hit, men nå er jeg livredd for å være en dårlig mor, så jeg dytter alt av egne interesser i bakgrunnen for å glede de rundt meg med godt for. 

Føler du deg støtt nå så er du en av dem. Du er på god vei til å bli kjærring! Kjærring-pesten er mer smittsom enn svineinfluensaen og rammer dessverre bare oss med innovertiss. -Hvis du fremdeles rister på hodet til meg, så tenk på morra di og mødrene før henne! Strikking er ikke kult. Så hvis noen nå sier; men det er jo IN med strikketøy nå og det er billigere å lage til seg selv og andre, rop KJÆRRING! Tror du mora di begynte å strikke pga den kalde krigen? Det var IN da også og hun er kjærring. Dessuten er det ikke billigere, med mindre du kjøper dritt-garn på Nille. Jeg hopper videre til julekaffen. Hærregud, når begynte vi å kose oss med kaffe? Jeg begynte å drikke kaffe for det var det eneste man hadde tid til å spise ved siden av røyken, når man jobbet mongoskift som servitør. De eneste gangene vi virkelig koooooste oss med kaffe var da den begynte med trønder og sluttet på karsk. Slutt å skryt av at dere har en fot innenfor kjærringterskelen. Kom tilbake.

Det burde finnes en kur. En motgift, slik at man på hvert kaffebesøk kunne snikvaksinert alle gjennom sirupsnippene. Jeg kan ta blod fra søsteren min, hun har meldt seg frivillig, og bra er det for man trenger en som innehar alle antistoffer. Hun er perfekt, skrøt nettopp av rulla i kjøleskapet og pepperkakene på hylla. Men hvordan gjør man et levende virus om til en vaksine eller to? Om jeg klarer det, vil jeg egentlig redde alle? Det er jo faktisk fint med noen kjærringer.

Ønsker alle en god jul og avslutter med noen juletips.

1.Det finnes julebakst på butikken, litt mindre som er dyrere, men helt ærlig så spiser man ikke så mye smultringer uansett.

2.I Oslo kan en polsk kjærring vaske hele leiligheten din for 300kr.

3.Kjøp julegavene du er usikre på, på WWF, Kirkens nødhjelp og Redd Barna på internett. Ingen klager da.

4.Sett fram en eske i januar som du legger ting du kjøper på salg hele året, så er det bare å kose seg med innpakkningen i desember.

5.Gi de minst viktige arbeidsoppgavene til samboeren, for de blir mest sannsynlig ikke gjort.

6.Dra til andre for å levere gavene. Du kan gå hjem når du vil og slipper å bake noe til besøket.

7.Husk for guds skyld å sende ønskelisten til Nissen!

8.Ikke si God Jul til utenlandske taxisjåfører. Kan føre til skuling.

9.Sett aldri blomstervaser med vann i på TV-bordet...noen kan velte det.

10.Skryt for guds skyld av andre ting en den jævla bakingen på facebook!