Gubben og lilleTrollet har dratt til Sverige uten meg i barndåp. Jeg kunne ikke være med siden jeg har eksamen om en uke. Det betyr at jeg er helt for meg selv i nesten 5 dager. Panikk og redsel red meg først, fordi dette er første gang jeg ikke våkner sammen med min datter om morgenen. Første gang jeg ikke står opp for å skifte bleie og slå på barnetv. Første gang jeg går å legger meg uten å høre hennes tunge pust fra krybben i hjørnet…det er også første gang jeg kan sove lenge på morgenen uten dårlig samvittighet. Første gang jeg kan dusje uten å måtte stresse, siden hun kanskje våkner mens jeg står der. Jeg kan plutselig slippe alt jeg har i hendene og gjøre akkurat hva jeg vil….ja bortsett fra å lese til eksamen, for det MÅ jeg.

Uansett så skulle jeg være helt alene hjemme, men noe merkelig har skjedd; jeg har fått litt besøk. –Av en person jeg ikke har sett på to år.

Det begynte den dagen jeg trasket til skolen etter å ha sagt hadebrasnufssnufs til mann og barn. Jeg følte meg litt merkelig i hodet siden vi hadde pakket og tulla til langt på natt, for så å stå opp igjen kl.5 Flere ganger måtte jeg se meg rundt, for jeg var sikker på at jeg hørte noen som trippet etter meg i sneen. På vei hjem skjedde det igjen. Jeg gikk en lang omvei hjem, kun for å få litt ”frisk” luft, før jeg skulle kaste skrotten i seng. Det var akkurat som om noen kniste; av meg. Nesten litt sånn; sjå på ho der då! Jeg låste meg inn i leiligheten og ble møtt av en varm og total stillhet. Før jeg skulle sove. Bestemte jeg meg for å rydde litt, slik at det ble 5 koselige dager jeg hadde i vente, jeg liker jo veldig godt å ha det ryddig. Da jeg stod med oppvasken begynte jeg å høre hvisking. 1,5 timers nattesøvn kan ødelegge hvemsomhelst. Så kom den knisingen igjen. Hvem var denne raringen som hadde sneket seg etter meg i hele dag, som både lo av meg og med meg? Hvem er det som gjemmer seg spent for hver gang jeg snur meg? Jeg fikk svaret når jeg snudde ryggen ubeskyttet mot gangdøren. For plutselig hoppet jeg selv inn i meg med pangkraft. Jeg tviholdt meg til oppvaskkummen og åpnet forsiktig øynene. Da jeg så meg rundt var min første tanke; oi, dette var større enn de 12kvm jeg er vant til…æsj briketter! Riste litt på hodet. Jeg skulle sette inn melkeglassene, men da jeg åpnet skapet fikk jeg sjokk. Tekopper! 2 sett! Ett til fint og ett til hverdags, bruker jeg penger på sånt? Vaaaaaaser, stygge vaser. Vinglassene var litt kule. Jeg gikk inn på badet og snudde og gikk ut igjen (bare kjærringer bretter hånddukene). Dette høres kanskje vilt ut, men jeg var eller er tilbake. I går måtte jeg krangle litt med meg selv om hvorfor alle statement-t-skjortene var byttet ut med bluser og hvorfor det ikke var pils i kjøleskapet, siden jeg tydeligvis hadde fått bedre råd.

I dag skulle jeg og meg prøve på et felles selvmordsforsøk og trene litt på SATS. Vi traff på den ”sykkel-kåte” venninen min og bestemte oss for å henge på. Det ble jo bare en pils ute i går kveld, så dette skulle vi klare. Jeg tok den første halvtimen og klare akkurat å presse ut alt jeg hadde til slutten. Da det var min tur gikk vi hjem, men vi ble like svette begge to. Han var så streng han som holdt timen, så det føltes som å ha ufrivillig sex med barnebarnet til Stalin. Vi har ikke dårlig samvittighet for at jeg gav opp på slutten. Jeg har aldri vært noe treningsmenneske.

Jeg håper ikke dette besøket kommer til å gå utover eksamenslesingen. Vel, selv om jeg var villere og hadde det mer gøy før, så er det jo en grunn til at jeg er så flink på skolen. Kanskje jeg til og med kan lese litt med nye øyne og kanskje jeg kan minne på meg selv noen leseteknikker som jeg har glemt i mellomtiden. Men først skal vi legge oss litt, våknet alt for tidlig i dag.

Ja, da var det skjedd. Jeg fikk den fryktede telefonsamtalen. Det andre barnet har begynt å gå.

Min datter har derimot lært seg å hytte med fingeren når vi foreldrene sier nei til henne. Hun legger hodet på skakke og smiler til fremmede menn og blir sur når vi henter henne i barnehagen. Jeg må virkelig si meg storfornøyd.

Ellers har 2010 begynt bra. Jeg er endelig tilbake på Høgskolen og er flittig i lesingen. Føler at hjernen svulmer over av kunnskap. Det er mange kunnskapsrike folk i den nye klassen til forskjell fra de øltørste i den gamle. Jeg vil kanskje få det mindre gøy, men gå opp en karakter? Nora blir ett år samme dag som jeg har første eksamen...så det blir vel en herlig kombinasjon av pugging og baking om fjorten dager;) Barnets bestemor kommer for å "hjelpe til". Alle som kjenner henne vet at hun rydder med den ene handa og roter med den andre samtidig som skravla går. Jeg ser på det som en ny utfordring for super-Cecilie på min vei til selvutvikling. En dag vil jeg ha trosset universets regler og evolusjonert(?) til et høyre nivå...eller ha utviklet migrene.

Bla, bla, bla -jeg har det bra.