Det er en rar følelse å stille seg på en trapp i parken og rope ut sine meninger, når det har gått opp for meg at alle faktisk kan høre hva jeg roper.

På fredag var jeg ute med noen fra klassen, og for å sitere en annen som var tilstede, så var stemninga ”grusomt god”! Det er en fantastisk følelse å være omringet av mennesker som viser glede av den enkle grunn; kun å kunne samles med litt godt å drikke. Skal ikke fortelle i det brede om hvordan kvelden utspant seg, bildene til ”Pinky the Boss” sier sitt;) Jeg føler jeg har fått et bedre bilde av hvilken fin gjeng jeg har havnet sammen med, og jeg skulle ønske at neste gang er det flere som ville delta!

Nå når våren kommer, snøen drar og sola varmer på deg ett smil i ansiktet, har jeg lyst til å hylle dem som gjør meg til meg. Mine signifikante andre for å si det vakkert. De to jeg kommer hjem til hver eneste dag;)

Før man har fått barn selv kan man umulig tenke seg til den overveldende gleden av at ditt barn elsker fiskepudding. Det glitrer i øynene hennes når hun spiser det og hun klapper hver gang hun har svelget. JEG har stekt den fiskepuddingen, JEG skar den opp, JEG kjøpte den og JEG har laget henne! Hun er det mest fantastiske mennesket jeg noen gang har blitt kjent med. Noen ganger føler jeg at hun lærer meg om det å være et godt individ, ikke omvendt. Klokskapen og gleden i øynene hennes smitter. Når hun ler viser hun alle tennene og hun vil helst spise yoghurten selv, mens hun sitter midt på stuebordet;)

Jeg trodde at de første årene med henne kom til å bli søte, men utrolig kjedelig. Alt hun kom til å vise meg, var jo det samme som jeg hadde lært henne 5 min. tidligere. Ingen ny informasjon, bare det samme om igjen og om igjen. Jeg har tatt feil mange ganger før, tok sannelig feil igjen. Jeg ler meg i hjel av ungen! En dag vi lå i senga og leste eventyr fikk jeg det plutselig for meg å blåse henne i ansiktet. Hun spratt opp med hendene i været, bråsnudde og hoppet rett inn i veggen. Jeg måtte jo le. Hun lå der forvirret bak puta og skjønte helt tydelig ikke hva som hadde skjedd. Men da hun så mitt lattermilde ansikt ble dyret forbannet. Hun krøp bestemt bort til meg, holdt meg i øret og skalla meg rett i ansiktet. Fornøyd la hun seg ned og fortsatte å bla i boken.

Heromdagen ga jeg henne en sånn liten juice-pakke med sugerør. Hun satte seg med føttene rett ut midt i gangen og skulte på meg, mens hun lagde sugelyder. Jeg hadde egentlig ryggen til, siden oppvasken hadde erklært krig med kjøkkenbenken, og jeg måtte reagere. Plutselig var jenta borte! Hun har lært seg å klarte, så jeg løpte rundt og lette etter henne, livredd for at hun skulle ta et svalestup fra en eller annen vinduskarm. Dritforvirret hørte jeg stønning fra badet. Juice-pakken var blitt tom, så jenta skulle kildesortere. Hele pakken var most til det ugjenkjennelige og dyret stod og presset den ned i bleiebøtta. Hun er 1 år, har enda ikke lært å gå, spiser med hele kroppen, men vet forskjell på bleiebøtta og toalettet. Hvor får hun det fra?! Hun ble helt klart født med glimt i øyet;)

Den andre i livet mitt som trenger ros er min bedre halvdel. I dag ligger han syk på soverommet. Jeg har vært snill og satt fram tørkepapir, te og cola. Alle vet hvordan menn er når de er syke. Min er heldigvis ganske stille og søt. Tror snikene i hodet hans ikke er av de mest voldsomme. Mens mine drikker og har værste festen, når jeg er forkjøla, så tar hans en liten rosa bong og sovner inn i to dager. (hint: dette er en tullesetning, tas ikke alvorlig. Sniker? –se tidligere innlegg). Har forresten oppdaget hvor alle snikene blir født og oppfostret. I BARNEHAGEN! Så er du redd for snikene, hold deg unna disse offentlige institusjonene.

Vil påpeke at min kjæreste er vakrest i verden, lukter best, har penest rumpe, sier de peneste tingene om meg og er sterkere enn din! ;) Gleder meg syyyykt til påsken, med grill, sprell og pølser. Hele familien drar til gamlelandet (helgeland) for å hylle gudene, dele ut påske-egg og bli en gjenstand for sladder. Må jo sammenligne barna litt også, lenge siden sist nå. Er fullt klar over at ”den andre” går, men vi har begynt med hårstrikk, så det så!

#tar en liten indianerdans#

Hvis du nå har valgt å lese dette innlegget for å kunne påpeke feil, eller å ha noe å ta meg på, så sier jeg skam deg. Verden er ikke bedre enn hva du selv gjør den til. Du får ikke påske-egg;)

 

dina

23 mars 2010 16:16

Det høres ut som du har en nydelig familie Cecilie! Jeg må få treffe dene n dag;)

Når du beskriver det fantastiske barnet blir jeg bare sikrere og sikrere på at jeg vil ha et selv!

http://www.maahamat.blogspot.com

 

Sølvskje.. :)

23 mars 2010 16:18

Så koselig å lese, håper dere har det fint. Du fikk ett gull barn. Tiden går. Misunner deg masse. :)

 

Cecilie

25 mars 2010 10:31

Selvfølgelig skal du få møte min lille troll-familie Dina!
Ikke stress med det barnet, hun kommer når hun selv vil;)

Må si jeg er blitt helt forelska i matbloggen din. Blir en link der ja

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Har fått meg ny blogg. Kommer sikkert til å angre...men i galskapen rundt advendt bestemte jeg meg for å gå over til den norske siden. Beklager;)   studentmammablablabla.blogspot.com ...

Hvis det var meningen at vi skulle få belønning og straff i efterlivet, ja da er dette efterlivet, for hvorfor finnes det ellers latter og tårer? De ene kan ikke eksistere uten det andre. Dette er tanker jeg produserer, når jeg egentlig skulle ihug...

Jeg sitter her og skåler med Kalle, en av mine beste venner. Stemningen er god, som sist han var her og spiste kanelboller med Nora. Smilet er på plass og den tørre latteren får sitt innpass. Kalle er en fritenker. Jeg har fortalt han teorien min om ...

Plutselig ble Oslo hjemme! Da vi hoppet av toget, fra Sverige, etter endt familieferie, var min første tanke; endele heime! Osloluften slo mot meg og fylte meg med en inderlig varme(delvis fordi det var tropehett den dagen). Jeg som hardnakket har ...

Da var seks uker med reising over. Hva har vi tatt med oss hjem, bortsett fra myggstikk og et fantastisk mønster av forskjellig skiller etter dager i sola? Hva kommer jeg til å savne etter alle turer hit og dit med uendret bagasje? Absolutt ingenting...