Det er mange ting jeg ikke liker, men det verste jeg vet er å være syk! Her snakker vi ikke en fjollete, koselig forkjølelse, der man kan ligge å kooooose seg fremfor tvn, med en varm kakao(takk gubben=). Nei her snakker vi snørr! Føler jeg må prøve å roe meg ned for å kunne forklare på en sammenhengende måte. Jeg vil ikke skape mer forvirring rundt min helse enn nødvendig.

Du kjenner igjen følelsen der du ligger å smiler og aner fred og ingen fare. Plutselig sniker det seg inn et ubehag i muskler og ledd, du stivner og lukter i lufta; her skjer det noe du ikke har bestillt. Ubehaget sprer seg opp nakken og planlegger vorspiel i hodet ditt. Øynene blir påvirket og setter ned driften slik at synet ikke blir helt det samme. -Noe som forklarer at dørkanter flytter på seg og alle stolben plutselig er i veien. La oss kalle dette ubehaget for snikene. Snikene er flittige og begynner å rydde til festen, alt skrot skal ut! Du kjenner det begynner å tette seg overalt, men verst er det øverst i nesa. De prøver å dytte ut alt samtidig, noe som er like lurt som å få en tennisball gjennom et nøkkelhull. Jeg prøver å riste det vekk, men da tumlerumler snikene så kraftig rundt at jeg helst vil besvime. Når jeg har gått meg varm til kjøkkenet, kan denne tennisballen finne på å svette litt. Det renner men alt for tett til å snufse det tilbake. Det beste er rett å slett å ligge helst stille. Vente til festen er over liksom, og håpe man slipper kaldsvetten, frysetoktene og febern. Dette kommer av at snikene danser, krangler og knuller! Bare vente til dem er borte.

Lyden av at fjernkontrollen klasker i gulvet tvinger meg langsomt til å åpne øynene. To store blåbær stirrer tilbake. Min datter og jeg ligger på sovesofan i stuen med Disney-channel på. Hun forstår overhodet ikke at det går ann å ha slemme sniker i hodet. Hver gang hun skal bæres for å få ny bleie lukker snikene for øynene mine, så jeg må føle meg fram mot veggen. Hver gang jeg gir henne grøt, svetter tennisballen, så jeg prøver å sikte samtidig som jeg legger hodet vannrett bakover...snikene ramler og jeg får vondt i hodet igjen. Hukommelsen svikter, så jeg husker ikke hvor jeg har lagt vår eneste rull med snytepapir. Jeg drikker mye vann(veldig smart har jeg hørt), noe som gjør at jeg tisser hvert 10 minutt, så når jeg sitter på do vil min datter ha tilbake mobilen min. Alt blander seg som en storm rundt meg og jeg vil bare ligge helt stille. Jeg vil bare føle smerten som rir musklene mine gradvis forsvinne og nesen vil åpne seg. Men min datter gir meg ikke lov, jeg skal voldtas med latter. Pines med kos og våte suss, og når jeg lukker øynene protesterer hun med å lære seg å krype. Mamma, mamma, mamma roper hun uten lyd.

Redselen for at det er svineinfluensaen som har tatt meg gjør ikke saken bedre. God håndhygenie skulle forhindre dette! For å ikke smitte min datter, kan jeg ikke kysse på henne, nyse eller hoste i nærheten av henne og helst bruke hansker når jeg tar på henne eller lager maten hennes. Jeg får heller ikke smake om maten er dårlig eller for varm. Dette blir litt for mye for en stakkar som er alene hjemme med barnet. Eneste jeg kan trøste meg med er at jeg blir frisk til hun evt blir skikkelig syk. -Har hun fått det en gang, så kan hun ikke bli smittet mer(med mindre viruset utvikler seg til noe hun ikke har dannet antistoffer mot. nørd)....hjalp ingenting den trøsten.

Uansett så er dette det verste jeg vet. Den syke versonen av meg er ikke en god mor. På et tidspunkt idag tror jeg snikene hadde røkt litt pipe, for jeg var borte vekk. Jeg nøs i gulpekluten og skulle til å løfte barnet opp ned. Jeg fikk også lyst til å ta ut den tørre besjeklumpen med fingrene istedet for å skifte bleie(men gjorde det ikke). Jeg har glemt å pusse tennene hennes, men jeg tror hun har fått nok mat. Hun fikk spise på både mobil og fjernkontroll for hodet mitt klarte ikke hylene hennes.

Nå ligger hun å sover og jeg prøver å finne roen. Tror festen såvidt har begynt, men man kan jo alltid ringe noen hvis lydnivået blir for høyt. Politikonstabel Ibux og brannmann Wiskey har kommet meg til unnsetning før.

Gubben har fri imorgen, så da får jeg gjøre opp for mine dårlige evner som urban supermamma. Hvis snikene hjelper til så min svenske samboer endelig tar oppvasken, så er det kanskje litt verdt det?