Her om dagen kunne jeg endelig sette kryss i taket. Mammamagen skal dø og i den sammenheng har jeg endelig fått ut fingeren å meldt meg inn på treningsstudio. Jeg har alltid beundret dem som har medlemskap på disse exotiske svetteklubber. Spesielt forlokkende var det å kunne ha en sunn unnskyldning til å ikke sitte å stirre på hverandre. Sorry, kan ikke ta en øl på på EverGreen, skal trene. Ny muskelgruppe denne gangen da, skal stramme opp litt… Det var ingen som giddet å sjekke om disse aktive individene faktisk snakket sant. For en øldrikker(som aldri har svettet frivillig) var trening like forvirrende som hvorfor noen ville gå med en pin der det ”Jesus elsker meg”. Derfor var det ingen ide å begynne å diskutere.

Vel, for å ikke rote meg helt bort i en ukjent vitenskap, var første steg å velge hvilket studio jeg skulle gi mine penger til. Skulle jeg velge et bimbo-studio, sjekke-studio, svette-studio(her tenker jeg lukt) eller steroider-studio? Siden jeg må ha en mulighet til å avlere barnet til noen mens jeg trener falt de to siste bort…ja egentlig det andrevalget også. Så Nora valgte for mamman sin. Jeg er drit utålmodig, så å sette opp mitt eget treningsprogram og fullføre det er utenkelig. Jeg må kunne møte opp på en time og i 55 minutter skal noen andre fortelle meg hva jeg skal bruke kroppen min til. Så som nyutnevnt bimbo har jeg nå en fullstappet timeplan i skuffen, som inkluderer mye hopping og spretting med overentusiastiske instruktører.

Men herregud folkens, jeg er jo livsfarlig! Jeg kastet meg uti det og ble med en venninne kl 7 om morgenen for å hoppe, jogge og dø på et balansebrett. Etter 15 minutter begynte jeg å se desperat på klokken. Alle visste at jeg var ny, det hadde den smilende instruktøren påpekt i begynnelsen av timen. Armer og ben skulle slenges over hodet og bak på ryggen. Når jeg endelig hadde lært meg et nytt steg, så endret smileyface taktikk og alle hoppet andre vei. Det eneste gjenkjennelige var musikken og etter en halvtime tok jeg meg selv i å stå og danse på brettet i stedet for å jogge som de andre. Endelig stoppet helvete og alle begynte å røre seg som normale mennesker. Da var det styrke folkens! What!!! Jeg klarte ikke en gang to minutter og snek meg ut av timen. Krampen satt enda i baken da venninnen min kom smilende ut. Jeg gikk bort til smiley for å unnskylde min frekkhet og innrømme nederlaget. Hun derimot syntes det var utrolig at jeg hadde holdt ut så lenge med tanke på at jeg hadde meldt meg opp på den tøffeste timen de hadde. Jaha, det visste ikke jeg! Da kom vel alt annet til å være pissofkaik etter dette. Hvis jeg i det hele tatt overlever dette! Samme kveld lå jeg og kaldsvettet under dynen. Et tog har voldtatt min kropp. Jeg har til og med vondt i fingrene, I FINGRENE!

Hvem er det jeg skal imponere. Jeg er ikke tykk, hvorfor vil jeg da endre min livsstil og leve med kroniske smerter? Sikkert fordi jeg trenger endorfinene, jeg trenger rusen. Jeg har ikke tid til å drikke og ingen penger til dop. Tull! Det er fordi at magen henger. Man skal få mindre mage for hver dag etter en fødsel, min blir større. Jeg ser ut som en bleik negerunge naken. Gubben kaller det for deigen og jesusmoses den er full av gjær!

Så folkens; i går var mine magemål 74cm på det tynneste og 86cm på det tykkeste. Rompen var 91cm rundt noe som beviser at jeg ser ut som en fyldig sylinder, ingen kvinnelige former overhodet. Jeg vil ha 10cm av magen som hoftene kan adoptere. Huff, hele greia er så deprimerende at jeg må legge med et bilde av noen jeg liker, som dessuten har verdens søteste mage og rompe.

 

Randi

6 september 2009 12:11

Hehe! Har prøvd meg på sånn forvirrende trenings greie jeg også! er det virkelig meningen at man skulle klare å lære de hypre bevegelsene?? Tanken "åh nå går det jo bra!" varer aldri lenge.

http://randifloa.blogg.no

 

Emelie

6 september 2009 19:53

Så sant, så sant. Jag har samma problem som du, bara att jag har några decimeter mer än dig att få bort. Shit! Hur ska det gå till??? Det här med för lite pengar är väl kanske en stor del till att jag inte kommit igång att träna och kunnat köpa massa nyttig mat och bantningsdrycker/barer.
Jag gillar verkligen inte mammahullet, äh fetman är det väl lika bra att kalla det. Jag hade hoppats på att Isac skulle amma massor och att kilona skulle rasa fort fort fort, men ack vad jag bedrog mig. Nu blir det till att kämpa järnet för att ens närma mig vikten o kroppen jag hade innan jag fick Alva (3,5 år sen)...
Kram

 

Line

9 september 2009 01:17

Hei! Ville bare si at du er kjempeflink til å skrive, søta!

Klem fra ditt søskenbarn. =)

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Har fått meg ny blogg. Kommer sikkert til å angre...men i galskapen rundt advendt bestemte jeg meg for å gå over til den norske siden. Beklager;)   studentmammablablabla.blogspot.com ...

Hvis det var meningen at vi skulle få belønning og straff i efterlivet, ja da er dette efterlivet, for hvorfor finnes det ellers latter og tårer? De ene kan ikke eksistere uten det andre. Dette er tanker jeg produserer, når jeg egentlig skulle ihug...

Jeg sitter her og skåler med Kalle, en av mine beste venner. Stemningen er god, som sist han var her og spiste kanelboller med Nora. Smilet er på plass og den tørre latteren får sitt innpass. Kalle er en fritenker. Jeg har fortalt han teorien min om ...

Plutselig ble Oslo hjemme! Da vi hoppet av toget, fra Sverige, etter endt familieferie, var min første tanke; endele heime! Osloluften slo mot meg og fylte meg med en inderlig varme(delvis fordi det var tropehett den dagen). Jeg som hardnakket har ...

Da var seks uker med reising over. Hva har vi tatt med oss hjem, bortsett fra myggstikk og et fantastisk mønster av forskjellig skiller etter dager i sola? Hva kommer jeg til å savne etter alle turer hit og dit med uendret bagasje? Absolutt ingenting...