Jeg må faktisk innrømme at jeg på denne Helgelandsturen har lært en viktig lekse. Folk er ikke verre enn hva jeg selv gjør dem til. Du tenker kanskje; å guri så dypt...for ei fjolle! Men jeg er faktisk positivt overasket over min nye viten. Det er jo jeg selv som skaper min egen verden, så hvis det er i min makt å gjøre dem rundt meg bedre, kan jeg leve bortimot lykkelig til vårherre trenger mitt gode selskap.

Det hele begynte da mine jevninger fra bygda(like gamle, samme minner, like mange barn...) deklamerte at de ikke skulle stemme for det var bare en tullegreie som de ikke følte noen tilhørlighet til...eller rettere sagt den dritten brydde de seg ikke om. Skulle jeg gråte eller le? Det er ingenting feil med dem ellers og de alle stiller seg relevante spørsmål som alle regjeringspartiene vill ha kastet seg over som bananfluer på hvasomhelst. Nei, for dem var dette med partier og STORtinget en motegreie for noen bedrevitere på lik linje med Greenpeace og Blitzere. Ingen hadde gitt dem tro på at de selv kunne forandre noe med sin stemme, hvis de ville ha likestilt foreldrepermisjon, mer hjelp til aleneforeldre, bedre tog og skolemat. Når lille jeg prøver å gi dem denne makten ser de på meg som om jeg skulle vært smittet av noen bybakterie. Ingen grunn i å bli sur på dem, så jeg fyrte heller av en salve til en av de stakkars representantene på rådhuset og hyttet fingeren mot det jeg mente var dårlig proganda til bygdas ungdom.

Den første uken begynte altså med at huden begynte å føle bygdetrollet legge seg. Hatet til janteloven ble større og jeg antok en bitter holdning...trodde jeg. Jeg ler for meg selv av de som sladrer om andre. Hvorfor noen finner glede av andres problemer? Det er en svakhet hos de det gjelder, en svakhet jeg adopterer med en gang jeg kommer hjem. Jeg var som en parasitt fra kaffebesøk til kaffebesøk. Fikk høre den ene versonen etter den andre som jeg igjen fortalte til nye. Jeg gjemte meg bak det faktum at jeg kom aldri med noe nytt, bare tilførte til det gamle, og ingenting var ondskapsfullt. Det var heller ingenting som egentlig var verdt å prate om, bare info om andre enn deg selv. SNAKK FOR GUDS SKYLD IKKE OM DEG SELV! Jeg er ikke bedre enn noen av mine jevninger, kanskje verre, for jeg skulle presse inn ett år med sladder på to uker...kanskje.

Da jeg var 16 måtte jeg flytte fra min lille bygd til en litt større en for å begynne vidergående. Etter to år måtte jeg flytte videre til en litt større en igjen for den mellomste hadde ikke den linjen jeg ville gå. Alle disse tre bygdene er hvert sitt økosystem, der forskjellige normer styrer sjel og sinn. Bygd 1 er sladreriket der ditt opphav forfølger deg og fremgang skal dysses ned. Bygd 2 er et desktruktivt venterom der du enten blir bifil, hore eller hasjrøyker og man kaller hverandre med etternavn. Bygd 3 er ikke så dårlig, bortsett fra et overforbruk av steroider blant noen som fører til nesebrekking og chickfigths hver helg. Ellers trener alle på 3t og gomler druer. Tre forskjellige bygdetroll sloss om mitt sinn.

Så da jeg skulle besøke min mor i bygd nr 3 bestemte jeg meg for å legge alt på hyllen og heller hente fram trollet fra Oslo. Jeg skulle i bursdag og ville være snill. I hovedstaden er det faktisk lov å si at noen er fin på håret istedet for å snøfte frem et spørsmål om man går til en dyr frisør. Kommer det en ny jente til gruppen håndhilser man med et smil istedet for å skule stygt som en ilter katt. Og sist men ikke minst så gir man av seg selv istedet for å kritisere alle andre. Kvelden ble kanonbra. Jeg følte jeg gav av hele meg, var bare positiv og fikk god kontakt med nye bekjente fra kvelden. Det jeg aldri hadde forventet var at mine jevninger fulgte mitt gode eksempel, eller jeg så på dem som oslotroll istedet for de samme gamle hjemmefra, og ble kjent med dem på nytt. For noen vakre mennesker jeg er venn med! Hvis jeg ikke vil at bygdetrollene skal ødelegge feriene mine så må jeg selv slutte å lokke dem frem. Forventer jeg hele tiden å finne dem kommer de aldri til å forsvinne!

Jeg bøyer hodet over min egen uvitenhet, mitt hat mot det jeg ikke har forstått og håper at jeg kan bli en bedre venn, medborger og bygdetulling. Om jeg forandrer mine holdninger vil ikke min datter arve denne styggedommen og forhåpentligvis kunne tro på seg selv og andre uten mine fordommer.

 

Magnhild

21 september 2009 22:08

Jøss! Det må eg seie, ein riktig så innhaldsrik ferie! men no har du vel feriert lenge nok? Savna deg, veitt;)

 

Tante Torill

23 september 2009 23:22

Jeg slutter ikke å undre meg over hvor flink du er til å skrive - hvor gode refleksjoner du kommer med - hvordan det faktisk er mulig for ei dame på 50 å lære fra ei jente på under det halve av min alder. Du er klok! Og det er filletanta di kjempestolt av! Det er gøy å lese innleggene dine, jeg sjekker hver dag om det er et nytt. Gleder meg. Og har høye forventninger. og du skuffer ikke. Kjempebra - fortsett sånn, så skal jeg nok en dag om ikke så lenge ha muligheten til å skryte på meg at den nypremierte forfatteren der - ja det er tantebarnet mitt det!

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Har fått meg ny blogg. Kommer sikkert til å angre...men i galskapen rundt advendt bestemte jeg meg for å gå over til den norske siden. Beklager;)   studentmammablablabla.blogspot.com ...

Hvis det var meningen at vi skulle få belønning og straff i efterlivet, ja da er dette efterlivet, for hvorfor finnes det ellers latter og tårer? De ene kan ikke eksistere uten det andre. Dette er tanker jeg produserer, når jeg egentlig skulle ihug...

Jeg sitter her og skåler med Kalle, en av mine beste venner. Stemningen er god, som sist han var her og spiste kanelboller med Nora. Smilet er på plass og den tørre latteren får sitt innpass. Kalle er en fritenker. Jeg har fortalt han teorien min om ...

Plutselig ble Oslo hjemme! Da vi hoppet av toget, fra Sverige, etter endt familieferie, var min første tanke; endele heime! Osloluften slo mot meg og fylte meg med en inderlig varme(delvis fordi det var tropehett den dagen). Jeg som hardnakket har ...

Da var seks uker med reising over. Hva har vi tatt med oss hjem, bortsett fra myggstikk og et fantastisk mønster av forskjellig skiller etter dager i sola? Hva kommer jeg til å savne etter alle turer hit og dit med uendret bagasje? Absolutt ingenting...