Jeg hater å ha for lite penger eller ingen penger(som i dag). Jeg hater også å ha for mye penger, for da blir jeg mongostresset over å passe på de pengene. Jeg hater rett og slett penger. Du kan fortelle meg at de er et nødvendig onde som skal til for å kunne forbedre livskvaliteten for deg og dine. At man må ha disse oppsparte ”verdiene” slik at man kan bytte til seg andre ting; som for eksempel mat, klær og hus over hodet. Jeg forstår poenget, men synes allikevel alt blir feil.

Før i tiden byttet man til seg det man ville ha. Var du en jævel på å lage god brunost så kunne du få fersk hjemmelagd pai i bytte. Kunne du sko en hest var det kanskje en mulighet for litt skinke som betaling(tolk den som du vil) og hadde du en potetåker så hadde helt sikkert noen andre egghøns. Hadde du derimot ingen kvalitetsvarer på lageret, ingen ferdigheter av noe slag, ja da fikk det være så godt. –tiggere har vi jo i dag også, men før var det vanskelig å bytte en brødskalk mot litt heroin. Vel, det jeg vil fram til er at før fortjente man liksom den livskvaliteten man skapte for seg selv…tror jeg, og om alle hadde blitt født som likeverdige før så ville vi hatt fred i verden. Men så var det en eller annen konge som ville ha noe blankt med ansiktet sitt på og katastrofen var et faktum.

Det eneste positive jeg har å si om penger er at det er en universal bytteenhet. Men akkurat derfor kan nå hvem som helst fortjene mormors beste eplekake, Lars`s store agurker og Mari`s heklede sengetepper. Det har heller ikke noe å si hvordan du har fortjent akkurat de pengene du betaler med. Ingen kan se på en hundrelapp om det er betaling for en keramikkopp eller en håndjobb, du får allikevel samme smilet i kassen på Rimi.

Tenk om at i stedet for penger så betalte man med gode gjerninger og Karma. Gir jeg min datter bare frukt i stedet for snop ville det være gratis barnehageplass. Om jeg har ett fadderbarn så får jeg trene på treningstudio hver uke. Handler jeg bare økologisk kan jeg bytte det mot klær, tenk for hvert egg fra en frittgående høne kan jeg velge meg en lekker truse. For hver gang jeg hjelper en gammel dame får jeg boller å sjokoladekake! Slemmingene kommer til å sulte og miljøsvinene må gå naken. Og jeg kommer aldri til å må legge varene tilbake i butikken fordi banken har trukket lånet en dag for tidlig.

 

Ida Skjefstad

24 oktober 2009 22:00

E ha aldri helt skjønt det her bloghysteriet som herja planeten for tia, ha lest ett par bloga her og der, men kan ikke kall meg selv klokar på nå måte, kanskje snarar tvert imot. Me du Cecilie, du ha forstått det! deilig lesning. du e en virkelig dyktig skribent. vi snakkes i jula, hils gubben&Norris. fred ut

 

Cecilie

31 oktober 2009 23:41

Takk Ida;)
ja blogg e dritt.

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Har fått meg ny blogg. Kommer sikkert til å angre...men i galskapen rundt advendt bestemte jeg meg for å gå over til den norske siden. Beklager;)   studentmammablablabla.blogspot.com ...

Hvis det var meningen at vi skulle få belønning og straff i efterlivet, ja da er dette efterlivet, for hvorfor finnes det ellers latter og tårer? De ene kan ikke eksistere uten det andre. Dette er tanker jeg produserer, når jeg egentlig skulle ihug...

Jeg sitter her og skåler med Kalle, en av mine beste venner. Stemningen er god, som sist han var her og spiste kanelboller med Nora. Smilet er på plass og den tørre latteren får sitt innpass. Kalle er en fritenker. Jeg har fortalt han teorien min om ...

Plutselig ble Oslo hjemme! Da vi hoppet av toget, fra Sverige, etter endt familieferie, var min første tanke; endele heime! Osloluften slo mot meg og fylte meg med en inderlig varme(delvis fordi det var tropehett den dagen). Jeg som hardnakket har ...

Da var seks uker med reising over. Hva har vi tatt med oss hjem, bortsett fra myggstikk og et fantastisk mønster av forskjellig skiller etter dager i sola? Hva kommer jeg til å savne etter alle turer hit og dit med uendret bagasje? Absolutt ingenting...